Petter flyttet fra Sverige, men beholdt aksjebeholdningen sin i et svensk selskap. Til tross for at virksomheten ikke drives fra Sverige, ble han ansett for å ha vesentlig tilknytning til Sverige gjennom sitt aksjeinnehav.
Bakgrunn
Petter flyttet i løpet av 2025 til Spania med familien sin. I løpet av sommeren solgte familien sin primærbolig – en borettslagsleilighet.
Petter eier 100 % av et aksjeselskap (selskapet) i Sverige. Selskapet er et konsulentfirma der Petter er den eneste aktive. Han leverer ulike tjenester digitalt, og planlegger derfor å fortsette virksomheten fra sitt nye hjem i Spania.
Selskapet skal ikke ha noe fysisk nærvær i Sverige etter flyttingen, verken kontor eller ansatte. Virksomheten er heller ikke avhengig av svenske kunder, men er rettet mot kunder globalt.
Petter henvendte seg til Skatterättsnämnden (SRN) for å få vite om han etter flyttingen ville bli ansett som ubegrenset skattepliktig i Sverige.
Spørsmålene til Skatterättsnämnden
Petter mente at han ikke ville ha noen vesentlig tilknytning etter flyttingen ettersom familien ville være bosatt i Spania, boligen i Sverige ville være solgt og aksjeselskapet hans ikke ville ha noen kobling til Sverige. Han mente dessuten at det ville stride mot den frie bevegeligheten innen EU dersom han ble ansett for å ha vesentlig tilknytning.
Spørsmålene til SRN:
- Anses Petter, etter flyttingen til Spania, å ha vesentlig tilknytning til Sverige? (spørsmål 1)
- Dersom svaret på spørsmål 1 er ja, utgjør det et hinder mot den frie bevegeligheten innen EU? (spørsmål 2)
Skatteverket mente at Petter – etter flyttingen – ville ha vesentlig tilknytning til Sverige og dermed være ubegrenset skattepliktig her. Dette på grunn av hans fortsatte aksjeinnehav i selskapet, samt den tidligere primærboligen.
Vesentlig tilknytning ifølge SRN
SRN konstaterte at Petter på to ulike grunnlag kan anses å ha vesentlig tilknytning til Sverige i dette tilfellet – boligen og aksjeinnehavet.
Når det gjelder boligen, skulle kjøperen ifølge kjøpekontrakten få overta leiligheten i september 2025. Ifølge praksis innebærer dette at Petter anses å ha vesentlig tilknytning frem til minst dette tidspunktet. Etter dette tidspunktet har han ikke bånd til Sverige på grunn av boligen ifølge SRN.
Petter hadde derimot et fortsatt aksjeinnehav i selskapet sitt etter dette tidspunktet. Siden Petter eide 100 % av selskapet, hadde han en vesentlig innflytelse i næringsvirksomhet (10 % eller mer innebærer normalt vesentlig innflytelse).
Petter mente imidlertid at det ikke drives noen virksomhet i Sverige, på grunn av virksomhetens svake kobling til Sverige etter utflyttingen.
SRN konstaterte at med næringsvirksomhet menes ervervsvirksomhet som drives yrkesmessig og selvstendig. Dette gjelder også for eksempel nystartede aksjeselskaper – og næringsvirksomhet anses å bli drevet frem til selskapet opphører. Dette innebærer at Petters aksjeselskap ble ansett for å drive næringsvirksomhet i Sverige også etter flyttingen.
Dermed mente SRN at Petter har vesentlig tilknytning til Sverige fordi hans aksjeinnehav innebar at han hadde en vesentlig innflytelse i næringsvirksomhet her (spørsmål 1).
Vesentlig tilknytning ingen hindring for den frie bevegeligheten
Det andre spørsmålet gjaldt Petters innvending om at det ville stride mot EUs frie bevegelighet å vurdere at han har vesentlig tilknytning til Sverige.
Med fri bevegelighet innen EU menes i dette tilfellet retten for EU-borgere til å flytte og arbeide over grenser uten skattemessig ulempe sammenlignet med en helt innenlandsk situasjon.
SRN viste til en tidligere sak i Högsta förvaltningsdomstolen (HFD) der en lignende situasjon ble prøvd.
Av dommen fremgår det at for at en intern (svensk) bestemmelse skal utgjøre et hinder mot den frie bevegeligheten, kreves det at:
- bestemmelsen medfører en negativ forskjellsbehandling av en grenseoverskridende transaksjon sammenlignet med et innenlandsk (svensk) tilfelle.
HFD kom i det tilfellet frem til at en slik negativ forskjellsbehandling ikke hadde oppstått, ettersom behandlingen ikke ble dårligere fordi man hadde flyttet til et annet EU-land, sammenlignet med Sverige. Altså – dersom beskatningen blir den samme som den ville vært i Sverige, strider det ikke mot den frie bevegeligheten (spørsmål 2).
SRN mente at dette tilfellet skulle vurderes på samme måte. Petter ble ansett for å ha vesentlig tilknytning til Sverige og er fortsatt ubegrenset skattepliktig på grunn av sitt aksjeinnehav i Sverige.
Skatterättsnämnden 22-25/D
Kommentar:
Forhåndsbeskjeden er påklaget og vil bli avgjort av Högsta förvaltningsdomstolen.
